Boken heter opprinelig The Eye of the World og den kom ut på engelsk i 1990. Da den ble oversatt valgte Tiden Norsk Forlag A/S å dele den inn i to deler: Flukten fra Emondsmark og Stormens Øye. Senere har bøkene som var blitt delt opp kommet ut på norsk også i enkeltutgaver. De første utgavene på norsk kom i 1996. Boken har blitt oversatt av Olaf Havnes.Flukten fra Emondsmark har 329 sider og inneholder PROLOG Dragefjellet, et kart, kapittel 1-23 og Glossar (forklaringer på ord, personer og andre ting).
Handling:
Det er vår og høytiden Bel Tine normér seg. Rand al'Thor og faren hans Tam al'Thor er på vei til landsygda. Vinden uler, det er mørk og kaldt. Rand passet sin side av veien da det plutselig fikk en følelse av at noe stirret på han bakfra. Han kjente gåsehuden pipple opp på armene, og så bak seg langs veien. Der red en svart kappekledd mann, på en svart hest med kappen dratt over hodet. Han laget ingen lyd og kappen hans rørte seg ikke, selv om vinden rev og slet i klærne til Rand. Han kunne ikke se ansiktet til mannen og siden hetten var dratt over hodet var ansiktet gjemt i skygge, likevel følte Rand at han stirret rett i øynene til mannen. Fra øynene følte han hat, hat for alt levende, men mest av alt, hat mot ham. Rand kunne ikke flytte blikket fra mannen. Plutselig snublet han og blikket ble revet løs. Han sa ifra til Tam om at det var en fremmed like bak dem, men faren hadde ikke merket noen ting. Da de snudde seg bak for å se, var veien bak dem tom, akkurat som om det aldri hadde vært noen der.
De kommer til landsbyen der Rand møter bestekompisen Mattrim Cauthon som egentlig bare blir kalt Matt, om han ikke da fikk en streng beskjed fra mor. Han hadde også sett den kappekledde rytteren. Senere fikk de vite at tre andre gutter også hadde sett ham, deriblandt smedens lærling, Perrin Ayabara. Det var også kommet fremmede til byen, En vakker kvinne i en kjole som var like blå og vakker som himmelen. Sammen med seg hadde hun en vokter en stor og sterk mann med en kappe som gikk i ett med omgivelsene. Sto han helt i ro forsvant han liksom. Kvinnen het Moiraine og vokteren Lan. Matt og Rand får så vidt hilst på dem og så får de vite at det kommer både tuskhandler og barde. De trodde det kom til å bli den beste Bel Tine noen gang.
Da Tam var ferdig med å snakke sammen med landsbyrådet, dro han og Rand hjem igjen. Da de gikk inn låste Tam døra, noe som han aldri hadde gjort før. De tok vann i kjelen og hengte den over peisen da det plutselig dundret på døra. Den ble slengt opp og biter av jernlåsen fløy utover gulvet. Skikkelsen i døråpningen hadde vridde bukkehorn som skrapte i dørkarmen og hadde en hårete snute der munn og nese skulle ha vært. Rand kastet kjelen med varmt vann uten å tenke seg om. Vesenet hylte og Tam satte svardet i ham, mens han ba Rand om å løpe og hjemme seg i skogen.
Rand kommer seg ut i skogen, mens Tam avleder menneskedyrene. Når Tam kommer finner Rand ut at han har et stort sår og begynner å få feber. Rand drar derfor tilbake til huset for å finne vogna for å trille Tam til landsbygda. I huset møter han enda et av vesnene, det sier at myrdraalen vil snakke med ham og at han ikke kom til å skade Rand. Med ett hoppet det store uhyret over ham slik at han holdt på å bli kvalt av den store vekta. Rand rekker akkurat å trekke opp sverdet slik at dyret falt død om.
Rand kommer seg til Emondsmark der landsbyen har blitt rasert av trolloker. Moiraine har brukt saidar, kvinnenes del av Den Ene Kraften og greid å jage dem bort. Dagen etter fikk Rand vite at Tam kom til å bli bra igjen, men at han, Perrin og Matt var ta'veren og måtte bli med Moiraine og Lan, for at de, og resten av landsbyen skulle være så trygge som mulig. Den Mørkeste ville ha tak i dem og ville få sine trolloker, myrdraaler og mørkefrender til å følge etter dem. Da de skulle til å dra dukket Egwne opp, eventyrlysten og klar til å være med. Moiraine merket at hun kunne bruke kraften, og hvis en som kan bruke kraften ikke blir trent opp til det vil hun bli syk og dø. Nynaeve kom også, hun ville ikke la Moiraine, en Aes Seidai ta med seg tre gutter og Egwene fra Emondsmark.
Senere vil disse syv personene treffe på uttalige utfordringer. De blir jaget av trolloker og havner blandt annet i Shadar Logoth, der hvert eneste lille sandkorn og alt der inne er besmittet av mørke. Dette vet ikke Matt, Rand og Perrin før det er forsent. De møter skyggen til en død mann, og han lurer dem med nederst i en bygning. Han truer dem før han forsvinner, men det er ikke over enda. Matt tok med seg en dolk, dekket av gull med en rød rubin i skaftet. Han vil bli besmittet av dolken og etterhvert bli mer og mer mistenksom og tro at alle er ute etter ham. Perrin vil oppdage at han kan komunisere med ulver akkurat som Elyas. Ulvene hater trolloker og myrdraaler. Nynaeve får også vite at hun kan lede saidar.
Jeg synes denne boken er helt fantastisk, den er kjempe spennende hele tiden, jeg greide som sagt ikke å legge den fra meg når jeg først var begynt. Den har alt kjærlighet, sverdkamper, det gode mot det onde, og så mye mer. Denne boken ser kanskje lang ut for de fleste, men den er verdt hvert eneste sekund av din tid om du leser den. Historien må bare oppleves. Jeg har akkurat blitt ferdig med den siste delen av den andre boka og kan nesten ikke vente før jeg starter på den tredje.
På nasjonalbibliotekets nettside bokhylla kan du lese hele boka "Verdens øye":
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041404110
.jpg)
